Mine favorittkryss
Kort fortalt: Jeg liker svenskekryss, også kalt pilkryss, best. Stikkordene står der jeg trenger dem, og jeg kan følge pilene uten å lete fram og tilbake. Men jeg tar gjerne fram vanlige kryss, bildekryss og rebuser også. Kryptokryss prøver jeg meg på, med viskelæret innen rekkevidde.
Svenskekryss er det jeg helst velger
Jeg liker at stikkord og svarruter deler plassen i et svenskekryss. Blikket får holde seg i nærheten av ordet jeg arbeider med. Det passer meg godt ved kjøkkenbordet om kvelden, med kaffe og blyant. Jeg kan begynne der noe virker kjent, og la bokstavene hjelpe meg videre.
Et lite hjørne som løsner, kan være nok til at jeg får lyst til å fortsette. Jeg trenger ikke fylle hele brettet for å ha hatt en god stund. Men en tom rute kan være nokså påståelig når jeg egentlig har tenkt å legge bort krysset.
Andre kryss jeg gjerne prøver
- Vanlige kryss med nummererte stikkord: Jeg liker å lese gjennom stikkordene og plukke ut dem jeg har et mulig svar på. Turen mellom lista og rutene gir en annen rytme enn pilkrysset. Her må jeg passe på at svaret havner på riktig sted, ikke bare at ordet virker rimelig.
- Kryptokryss: Jeg er ikke god på dem, men prøver. Det er noe tilfredsstillende ved å oppdage et mønster jeg først ikke så. Jeg må ofte stoppe opp og undersøke antakelsene mine. Et ord som ser lovende ut, er ikke nødvendigvis riktig. Det har blyanten fått erfare.
- Rebus: Jeg liker at en rebus ber meg se på delene før jeg leter etter helheten. Noen ganger sitter jeg fast fordi jeg leser for bokstavelig. Da hjelper det å skifte spor. Jeg har samlet mer om denne typen oppgaver på siden om rebus.
- Bildekryss: Jeg liker å lete etter hva bildet faktisk viser, og hvilket ord oppgaven vil fram til. Det er ikke alltid det første navnet jeg kommer på, som passer. Kryssende bokstaver får siste ord, selv når jeg synes mitt eget forslag var ganske fornuftig.
Et godt kryss skal være rettferdig
For meg er et godt stikkord noe jeg kan forstå når svaret først er på plass. Jeg liker morsomme vrier, men vil gjerne kunne nikke etterpå og tenke at sammenhengen holder. Jeg trenger ikke klare alt uten hjelp. Jeg vil bare forstå hvorfor ordet passer.
Forkortelser kan ha sin plass, men jeg blir mindre glad når de tar over. Jeg foretrekker ord jeg kan lære noe av. Ukjente ord havner gjerne i den svarte notisboka jeg kaller kryssordboka. Noen har også fått plass blant ord jeg lærte av kryssord.
Blyant, kaffe og litt stahet
Jeg begynte ved kjøkkenbordet hos farfar, som løste lørdagskrysset med blyant. Selv holder jeg meg også til blyant og viskelær, aldri penn. Helst sitter jeg ved kjøkkenbordet med kaffe, men jeg tar ofte krysset med til en benk ved elvepromenaden langs Drammenselva.
Jeg fyller inn det jeg kjenner, lar usikre svar vente og går tilbake når nye bokstaver gir hjelp. På siden slik løser du kryssord beskriver jeg framgangsmåten nærmere. Trenger jeg et oppslag, bruker jeg svarlistene under norske kryssord. Jeg er ikke ekspert. Jeg liker bare dårlig å gi meg før jeg har forstått sammenhengen.