Ost kryssord

Vanlige svar på stikkordet «ost» er BRIE, FETA, GOUDA og NORVEGIA. De to første passer i korte svarfelt, mens de andre er aktuelle når det er plass til flere bokstaver. Stikkordet kan vise til en bestemt ostetype, et produktnavn eller en samlebetegnelse som gulost eller brunost. Kryssende bokstaver avgjør hvilken løsning som passer.

Ostetype, produktnavn eller samlebetegnelse?

«Ost» er et bredt stikkord. Svaret trenger ikke være et synonym: Det kan være navnet på en ost, som EDAMER eller CAMEMBERT. Norske produktnavn som NORVEGIA og JARLSBERG er også aktuelle. Dersom kryssende bokstaver ikke passer med en bestemt ostetype, kan løsningen være en samlebetegnelse som HVITOST, KREMOST eller BLÅMUGGOST.

Et tillegg i ledeteksten snevrer inn utvalget betydelig. «Italiensk ost» kan gi PARMESAN, RICOTTA eller MOZZARELLA, mens «fransk ost» åpner for blant annet BRIE og ROQUEFORT. Sistnevnte er en blåmuggost laget av sauemelk.

Slik skilles de korte svarene

BRIE og FETA har begge fire bokstaver, men ingen bokstaver på samme plass. Én sikker kryssende bokstav kan derfor skille dem. På fem bokstaver er GOUDA og GREVÉ aktuelle. Har du seks ruter, kan EDAMER, GULOST eller RIDDER passe.

Noen ostenavn har aksenttegn i vanlig skrivemåte, blant annet CHÈVRE og GRUYÈRE. Aksenten gir ikke en ekstra bokstav. Den norske ordboksformen PORTSALUT skrives i ett ord og har ni bokstaver.

Norske oster og bøyningsformer

PULTOST er en syrlig surmelksost med karve, mens GAMALOST og GAMMELOST er to skrivemåter for samme tradisjonelle ostetype. MYSOST og MYSEOST er to bokmålsformer av samme ord. Disse forskjellene kan være avgjørende når svarfeltet er nesten fylt ut.

BRUNOST lages ved innkoking av myse, gjerne med melk eller fløte. Den er derfor et annet spor enn vanlig gulost. Står det «osten» i selve oppgaven, kan svaret være en bestemt form av et ostenavn. Følg ordlyden i oppgaven når du velger bøyningsform.